Pappa ringte tidlig i dag. Jeg hørte det på han med en gang at det var noe galt. Jeg kunne høre at han var på gråten. Søskenbarnet mitt hadde kræsja på motorsykkel. Han hadde kjørt rett mot en tankbil. Han hadde overlevd, men en fot var revet av, og de viste ingenting om hodeskader og indre skader. Sjåføren av tankbilen hadde gjort alt for å unngå ulykken. Det hadde ikke søskenbarnet mitt. Han har fått diagnosen schziofreni, og var ute av pyskratien på perm denne helga. Spørs om det var stemmene i hodet hans som hadde manet han til dette. Pappa orket bare å fortelle meg hva som hadde skjedd. Mamma tok over røret og forklarte litt mer utfyllende. Det var faktisk en venninne av mamma og pappa som ringte og ville høre hvordan det gikk med søskenbarnet mitt. Mamma og pappa viste da ikke noe om det. De hadde vært på jubileumsfest kvelden før. Like vel synes jeg de burde ha fått vite av min tante. Men desverre er forholdet mellom min pappa og tante sånn at vi ikke blir informert. Det var bygdefolk som informerte mamma i første omgang at søskenbarnet mitt var psykisk syk. Det er trist oppi det hele at forholdet mellom tante og pappa er sånn.

Noen timer senere ringer pappa igjen. Nå høres han mer lettet ut. Søskenbarnet mitt måtte riktig nok amputere ene foten over kneet, men ingen indre skader og ingen hodeskader. men jeg deler ikke lettelsen til pappa. Om det gikk bra, så betyr det ikke at schziofrenien er helbredet. Jeg synes det bare er trist. Jeg tenker på sjåføren av tankebilen, sier jeg til pappa. Ja men han gikk det jo bra med, sier pappa. Han kom helskinnet fra det, og var bare i sjokk. Han kom nok fysisk helskinnet fra det, ja. Men psykisk er det nok lite trolig at han kom helskinnet fra det. Og rett skal være rett, hadde ikke han handlet som han gjorde, hadde det ikke gått så bra.

Alt jeg håper nå er at søskenbarnet mitt får en behandling som virker. Håper for tante, onkel, hans søsken og resten av familien at de skal slippe å gå igjennom alt for mye vondt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fredags kveld var jeg på tur til mormor. Hun bor i en liten bygd i utkantsnorge. Vegvesenet, eller de som bevilger penger til vegene, har for lengst glemt vegene som går til utkantnorge. I alle fall virker det slik. Jeg tok av fra en litt bedre veg og kjørte inn på en smalere og mer svingete veg. Det var mørkt, bilen var blitt møkkete, og lysene like ens. Så jeg kjørte mer forsiktig enn vanlig. Til tross for svingete og smal veg, kjører folk som svin på disse vegene. Jeg hadde høyrehånda for det meste på girspaken, hvor jeg bevegde den mellom tredje-, fjerde- og femtegir ganske gjevnt ettersom jeg tok svingene. Rundt en sving oppdager jeg brått en bil med nødblinken på. Jeg må bråbremse og blender fort ned lysene. Jeg stiller meg bak bilen. Første jeg tenker er: Hvor var varseltrekanten? For bilen kom brått på. Jeg kikker bortover for å ta inn situasjonen. Litt framme står en gjeng ungdommer på kanten av vegen. Ved siden av vegen står en bil 90 grader inn mot vegen. Den har også nødblinken på. I motsatt kjøreretning, på andre siden av stedet står en annen bli med nødblink på. Ingen sykebil eller politibil i nærheten. En av ungdomene snur seg og ser mot meg. Så snur han seg tilbake. Siden folk er så rolige, finner jeg ut at her har det ikke skjedd noe alvorlig. Jeg ser at det ikke er noen hindring for meg å kjøre videre. Etter å ha tenkt litt, bestemmer jeg meg for det. Det er ingen som forsøker å stoppe meg. Det er nok folk der som det er. Da jeg hadde kommet forbi, tenkte jeg at jeg kanskje burde ha gått bort til dem og fått de til å sette ut en varseltrekant. Jeg orker ikke snu. Ikke så lenge etter møter jeg en annen bil som kommer i mot. I tilfelle de ikke hadde sett ut en varseltrekant i motsatt retning heller, blinker jeg med lysene for å gjøre vedkommende som kommer i mot oppmerksom på at det har skjedd noe.

Jeg blir litt sjelven etter å ha passert en ulykke. Jeg tenker litt på hva som har skjedd. Tipper det er høy fart gjennom svingen på smale veger, og plutselig bil i mot som er grunnen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En buss veltet ved Fokkstugu i natt. Er jeg overrasket at det skjedde akkurat der? Nei det er jeg ikke. Det er jo en grunn til at det heter Fokkstugu. Er det vind, så er den alltid ekstra sterk når man kjører forbi Fokkstugu.

Det var godt at ulykka skjedde så nære Dombås når uhellet først var ute. Det er ikke lange stubben fra Fokkstugu ned til Dombås. 

Jeg har opplevd å kjøre over Dovrefjell i all slags vær, men heldig vis aldri opplevd at det var så glatt. Jeg har opplevd sånn snøføyke og dårlig sikt at til tider har jeg ikke vist om jeg var på vegen eller ikke. Jeg har kjørt over i 20 minusgrader med lite snø, hvor lyset fra bilene ga et meget spesielt lys. Jeg har kjørt der i godvær og regn. På sommerdekk på litt vinterføre (opp Drivdalen, fra Hjerkinn var det bart). 

Doverfjell har vakker natur, men på vintertid kan den være lumsk. Det viser tydelig den ulykka som var i natt.

Her er noen bilder jeg tok på Hjerkinn tidligere i høst.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag skjedde det igjen. To biler smalt sammen på veg til jobb. Det er ikke første gang det skjer akkurat der det skjedde. Jeg har kjørt omkjøringsvegen i Trondheim på jobb i 2 år nå, og har alt opplevd to-tre kollisjoner på samme sted. 

For de som ikke er kjent, kan jeg beskrive hvordan det er akkurat der. Du kommer ut av Grillstadtunellen. De to kjørefeltene deler seg, det høyre går inn mot byen, mens det venstre fortsetter omkjøringsvegen. Noen hundre meter lenger fram er det innpåkjøring/avkjøring mot Lade. Da er det to felt et stykke, før det atter blir ett felt. Og der blir det kork hver morgen. Det er mange som skal inn på feltet som fortsetter omkjøringsvegen, og det er mange som skal svinge av mot Lade. Det er rart at det ikke skjer flere kollisjoner der egentlig. For det er mange som ikke holder avstand. De klistrer seg inntil bilen foran, for ikke søren om det skal komme en bil framom. Plutselig bråbremser køa, og dermed smeller det. Og jeg har mange ganger lurt på hvorfor det i hele verden er blinklys på bilene? Det er ingen som gidder å bruke det like vel. 

Løsningen på stedet hadde vært å kjøre to felter hele vegen, ikke bare innpåkjøringsfelt. Men som alle vet så vil ikke staten bruke en krone ekstra på veg her i landet. I så fall måtte vi bilistene som allerede betaler dyre domer, betale mer. Hvor blir det av nullvisjonsmålet som er blitt satt? Skal det være oppnådd i år 2100? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mandagmorgen. Hadde fått ristet av meg trettheten og satte meg inn i bilen for å kjøre på jobb. Turen går greit helt til et vegkryss hvor en stor lastebil bare kjører ut i vegen rett foran meg. Jeg må bremse skikkelig ned. Litt lenger frem er det kø. Mens jeg nærmer meg køa, får jeg øye på en bil på veg nedover et jorde. Den kjører på gangfeltet og inn på vegen nedenfor. Like etter ser jeg enda en bil legga av gårde nedover jordet. To biler lengre frem snur midt i vegen og kjører tilbake. Hva skjer? Jeg slår på radioen på radio 1. Køa sniker seg sakte oppover mot rundkjøringen. Når jeg nærmer meg, ser jeg svartkledde personer som går omkring oppe ved rundkjøringa. En politibil og en brannbil står der. Tvers over ene vegbanen ligger det noe rød-aktig. Jeg håper at det ikke er blod, for da må vedkommende ha blødd kraftig. Så kommer vegmeldingene på radio 1. Der sier de at er en mopedist som er blitt påkjørt av en bil. Så fælt på mandag morgen. På jobb leser jeg Adressa på nett. Ulykken har skjedd 7.35, sykebil var på veg 7.45. Jeg kjørte forbi ca 7.50 – 7.55. Ingen sykebil står der da. Sykebilen må jammen ha vært rask om tidspunktene i Adressa stemmer. Jeg håper at det ikke er noe alvorlig med mopedisten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende