Morsom myr hvor myrullen vokser i sirkel

Så mye multer fant jeg på turen…..

En flott foss.

Fossen sett ovenfra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sparer alltid en ukes ferie (5 feriedager) til jula. I år er det tre arbeidsdager i romjula. Da tar jeg en feriedag ekstra før jul, og sparer den siste og overfører den til andre januar. Det var en gang jeg ikke gjorde det slik, og jeg fikk en fæl tur hjem etter juleferien. Aller helst skulle jeg ha ventet en dag med å dra og ringt jobben og sagt at jeg fikk problemer med å komme meg hjem p.g.a været, og jobbet inn den dagen siden. Vi hadde jo fleksitid, og første dag etter jul er det sjelden mye å gjøre.

Nyttårsaften var vi en gjeng som møttes hos søstra mi for å feire nyttår. Året før hadde vi vært i et grendahus og festet. Det var fest der dette året også, men vi hadde bestemt at vi ikke skulle dit.

Vi hadde spist god mat, og satt og koste oss med god drikke. Jeg og en annen jente i gjengen, Anne hadde hatt lyst til å være i grendahuset. Min søster sa til meg at det ikke var aktuelt å dra dit, så for å ikke tirre henne, holdt jeg klokelig kjeft. Anne kjente en del av de som var der, og sendte stadig meldinger for å høre hvordan det var der. Så klarte vel jeg å si ett eller annet dumt, og søs kom med en streng kommentar til meg, og sendte meg drepende blikk. Noe som de andre ikke kunne unngå å se. Jeg klappet igjen og holdt kjeft, og stemningen ble ganske trykket.

Etter en del meldinger spurte Anne om vi ikke kunne dra til grendahuset. Søs følte nok den trykka stemningen og ga etter. Til da hadde jeg drukket en flaske vin. Vi ryddet i full fart og bestilte maxitaxi.

Da vi annkom grendahuset var det full fest. Og jeg danset og hadde det arti. Det var en vedovn de fyret i. Inne var det sikkert 30 varmegrader. Ute var det 20 minus. Vi måtte ut og kjøle oss ned med gjevne mellomrom. Ja jeg vart skikkelig forkjølet etterpå. I løpet av kvelden drakk jeg en flaske vin til. Jeg bruker å klare meg lenge med en flaske. Utpå natta dro vi ned til søstra mi for å sove.

Rundt klokka ni kom søstra mi og vekte meg. Det hadde vært totalt væromslag i løpet av natta, og nå snødde det skikkelig og det blåste. Pappa hadde ringt søstra mi og sagt at hun måtte vekke meg, for jeg måtte komme meg over Dovrefjell for været ble bare verre og verre. Men jeg er jo ikke kjørbar, sa jeg til søstra mi. Men pappa var på veg for å hente meg.

Rundt tolv hadde jeg pakket og var så klar for turen som jeg kunne bli. Oppover Gudbrandsdalen gikk det greit. På Dombås så jeg brøytestikkene dirre vanvittig i vinden. Like vel var det bare å ta fatt på vegen opp mot Dovrefjell. På turen over gikk det sakte. Var jeg heldig hadde jeg sikt så jeg kunne kjøre i 60, men det gikk stor sett saktere. Når jeg møtte biler, fauk det sånn at jeg hadde ingen sikt, og måtte bare krysse fingrene for at jeg fremdeles var på vegen. Fra Oppdal gikk det greit. Da jeg kom til Klettkrysset, og tok av inn mot byen, fikk jeg vindkulene i siden på bilen for første gang på turen. Det kjentes godt, ja. Jeg var glad for at jeg nesten var framme. Det var en slitsom tur. Da jeg kom hjem fikk jeg vite at Dovrefjell hadde blitt stengt på kvelden.

Så etter det tar jeg en dag fri på nyåret, om ikke 2. januar er på en lørdag eller søndag. Det er jo ingen garanti for at 2. januar ikke får like dårlig vær. Men da er jeg tross alt helt sikkert blitt kjørbar igjen, og jeg har fått den søvnen jeg trenger for en sånn strabasiøs tur.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går var det et nydelig vær. Egentlig skulle vi ha vært på skogstur på dagen. Men vi var invitert i bursdagsselskap til broren in. Søstra mi var også på besøk. Så da søs og ungene dro halv seks, fant mamma og jeg på at vi skulle gå tur. Det var godt forslag, for etter å ha sittet oppe til halv tre natta før, hadde vi sløvet mesteparten av dagen.

Vi gikk nedover forbi industriområdet. Det skulle bli så gjevt der når de lagde det. Allerede før det var kommet opp noe bygg der, kom det opp gatelys, og de brøyta der på vinteren, lenge før de brøyta i byggefelta. I dag er det knapt at det er noe der borte. Vi gikk så videre bortover, forbi kraftstasjonen og ned på demningen Det var veldig lite vann de slapp igjennom. Bare så vidt at det rente noe. Det var rart å se alle hullene og jettegrytene nedover der.

Vi fortsatte opp på kanten av juvet. Til å begynne med var det furuskog der. Det er ganske åpent. I Gudbrandsdalen er det mye furuskog. Etter hvert går stien nærmere kanten. Den er nok 4-5 meter unna. Svak helling ned. Jeg synes det er fælt. Jeg får vondt i magen når jeg ser hvor kort det er til kanten før det stuper rett ned. Jeg har veldig høydeskrekk.

Litt lengre fem ser det ut til at det er helt tørt nede i elva.

Vi plukker litt tyttebær mens vi går. Mamma klager over at det er så lite bær og bæra er så små. Mens jeg hører på klaginga hennes, husker jeg at det låt aldeles like ens da jeg var ei lita jente. Hun klagde over tyttebærene da også. Vi plukka en stund, og vi endte opp med 1 liter til slutt. Det begynte å skumre og mamma fikk problemer med å se bærene. Sånn er det når man blir eldre og ser dårligere. Så vi fant ut at det var på tide å ha seg hjem. Vi brukte to timer på turen. Tror nok vi hadde brukt bare en time om vi ikke hadde plukket bær. Men det var godt å få frisk luft også.

Her var det slutt på furuskogen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg var ute og gikk en liten tur i stad. På veg hjem møtte jeg noen som kom i mot meg. En mann som trillet barnevogn, ved siden gikk en pen dame som tydelig virket stolt, sikkert over familen, tenkte jeg. Bak dem et par som kunne være besteforeldrene til barnet i vognen. Jeg la merke til den unge mora, for hun var tynn. Jeg konkluderte med at barnet måtte være en del måneder siden hun var så tynn, og var imponert over at hun hadde fått tilbake fasongen så fort. I det vi nærmer oss hverandre, ser jeg at mannen ikke er annen enn Bent Skammelsrud. Jeg smiler og går forbi. Selv om han har vært kjent fotballspiller, har han rett på privatliv, og derfor gikk jeg bare forbi. Og jeg skjønner godt at damen er stolt. Det hadde jeg også vært om jeg gikk ved siden av Bent Skammelsrud.

Jeg har fått med meg at Bent bor i Malvik, som meg. Jeg har bodd her i 5 år, og det er første gang jeg ser han.

Da jeg studerte, hengte jeg opp bilde av Bent på badet på studentboligen. Hun jeg delte bad med, hadde ingeting i mot det, sa hun. Bent var og er en kjekk fyr, men han spillte på laget som jeg ikke liker, derfor mente jeg han passet bedre på badet enn på rommet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende