Platesignering, Solsiden.
Åge, Skjalg og Terje kom opp på scena. De satte i gang med å spille en fin og rolig låt. Navnet er jeg ikke sikker på siden jeg ikke har fått hørt på plata enda.
Så spilte de Et rus. Åge og Skjalg sang i sammen i samme mikrofon på refrenget. Åge stoppet opp og spurte om Skjalg hadde spist kvitløk dagen før. Det luktet vist forferdelig. Ble en del latter av den kommentaren. På neste sang kom en dame opp på scena og sang med. De introduserte ikke henne, og det var mange som lurte på hvem hun var. Det virket ikke som hun kunne teksten helt, eller så var det mikrofonen hennes som ikke var helt bra. Var i alle fall vanskelig å høre henne til tider. Så ble siste låt introdusert. Etter det var det signering. Det var bare å stille seg i køa som gikk rett gjennom platebutikken. Jeg kjøpte cden, og i tillegg hadde jeg med meg 7800 Namsos cden som jeg fikk signert. Åge kikket litt på coveret og sa at han ikke hadde den cden. Så takket jeg og tok med meg cdene og gikk.
Konsert, Husebyhallen.
Jeg fant greit fram til Husebyhallen. Lettere enn jeg hadde fryktet. Dørene var åpne og jeg gikk inn. Midt på gulvet sto det en storskjerm og de viste landskampen mellom Hellas og Norge. Jeg satte meg på tribunen, ikke langt fra scena. Etter første omgang bevegde jeg meg mot scena og fant en plass. Det kom flere folk, og jeg kom i snakk med ei som kom helt fra Gjøvik. Dette var tredje Ågekonsert i år sa hun. Min fjerde, sa jeg. Hun var på fire i fjor, mens jeg så tre da, så vi var nok like gode begge to.
Tida gikk sakte mens vi sto og ventet. Klokka ble over elleve før fotballkampen var over. Det ble litt å vente etter det. Så begynte de å spille Jamaica, Jamaica Jam. Så kom masse småklipp, før det ble et cresendo, og Åge kom på scena. De startet med en rocka versjon av min dag. Fortsatte så med et par av de nye. Jeg har ikke så god hukommelse, så jeg husker ikke rekkefølgen helt. Da takk te dokk kom, tok jeg fram kameraet og filmet hele sangen. Den sangen er så fin. Gutta showet skikkelig, og Åge blandet seg mer inn nå enn det han gjorde før. På fire pils og en pizza, kom Morty fram på scena et par ganger og ble jagd tilbake av Åge. Siste gang ble han ikke jaget, og begynte å spille litt solo, men ble liksom ivrig og krysset hender i iver. Da Skjalg hadde noen bakoverbøyninger ned til gulvet, bruker jo Åge å rette opp han igjen, men denne gang hold Åge han nede. Skjalg hoppet over ”spyscena” i Lørdagskeld. Ellers var det stort sett det vanlige med løping rundt om kring, Morty og Skjalg som konkurrerer om å komme først på plass igjen i Dains med dæ. Bjørn som twister og synger Blue Moon. Gunnar spiller som en gud. Steinar som hiver trommestikka på Åge. Den landet ved føttene mine, men jeg fikk ikke tak i den. Så den ene vakta tok den. Terje gjemmer seg jo godt for det meste, bak Steinar, men når han kommer fram med trekkspillet, da blir det liv. Konserten var konge, som vanlig.
Mot slutten kokte jeg. Jeg var kliss bløt av svette. Så etter konserten kjøpte jeg meg en brus. Da jeg kom ut, hørte jeg noen si: Å nei, det regner. Jeg bare utbrøt herlig. Regndråpene kjølte ned min varme kropp. Det var ikke så varmt, for innen jeg rakk å komme fram til bilen, begynte jeg å hutre. Det var noen som stoppet meg. De skulle til Tiller. Etter en del fram og tilbake, ble det til at de fikk sitte på med meg. Det var mye folk, og jeg hater å kjøre med dritings folk rundt bilen. Ingen gadd å flytte seg da jeg kom kjørende. En fyr kom ut i vegen foran meg. Jeg la meg over i motsatt fil og kjørte forbi han. I det jeg passerer han, virker det som om han skal til å hoppe foran bilen. Skikkelig ekkelt. Jeg får kjørt de to som sitter på dit de skal, og jeg får dratt hjem og lagt meg.
