Jeg skriver om litt forskjellig. Ting som opptar meg der og da. Håper dere koser dere med bloggen min.
Det er ikke mange jeg kjenner som kjenner til bloggen min. Og når man ønsker seg noe som man kan bestille utenlands med fortolling, oppkrav og alt som følger med, så blir det med drømmen. Likevel legger jeg ut en juleønskeliste.
15 cm Snowman Soft Toy. Kjempesøt snømann til jul.
Poncho towel Kult handklede.
Kit Bear Søt liten bamse
Begie Super Soft Bear Enda en søt bamse. Glad i bamser, jeg.
Ble bare fire ting, men det er det jeg sikler mest etter om dagen.
Det er lørdag. Kokka er ca. ett. Jeg går inn på Three Lions. Det begynner å bli fullt. Det er plass ennå, men det er ikke bare bare å gå bort å spørre om å få sitte ved siden av noen, så jeg finner meg en brukbar plass. Jeg ser greit derfra jeg sitter, men det er ved passasjen lengre innover i puben, så folk dulter stadig borti meg. Med en Newcastle i handa og Tottenham på storskjerm, har jeg en god følelse.
90 minutter senre et ikke følelsen god lengre. Tap mot Sunderland etter at de skåra 3 minutter på overtid. Spurs spilt ikke bra, men hadde overtaket. Men hva hjepler det når de ikke skårer mål. Noen går i sinne når Sunderland skårer. Jeg sitter og depper litt, før jeg beveger meg ut i Trondheims gater, ganske deppa.
Tirsdag kveld. Jeg orker ikke gå ut sent på kvelden for å se kamp når jeg skal på jobb dagen etter. En melding tikker inn på mobilen. Kampen er i gang. Det piper ganske kjapt igjen. Å alt mål. Nei, Everton har skåra. Og verre blir det. Logger meg på nettet for å sjekke hvordan laget spiller. Ikke noen oppløftende meldinger å finne. Enda mer grunn til å deppe.
Man får trøste deg med at det går ikke an for Spurs å komme lenger ned før sesongen er over. Det kan bare gå en veg, og det er oppover tabellen. 6 tapte poeng er overkommelig. Bare det ikke fortsetter slik.
Endelig fikk jeg krysset dørstokkmila og tatt meg en tur på 3Lions for å se fotballkamp. Det har tatt sin tid før jeg kom meg dit.
Da Tottenhams venner første gang arrangerte suportertreff i Trondheim, hadde jeg en kjæreste som var like Tottenhamfrelst som meg. Så da gikk vi sammen til Macbeths hvor de første treffene var. Det ble etter hvert slutt med kjæresten. Like vel fortsatte jeg å dra på MacBeths alene. Etter hvert ble treffene flyttet til Kings Cross. Jeg hang med på lasset. Den gangen var det ikke skrekk innblandet. Og Dougie, pubeieren var koselig. Han spurte meg alltid hvordan jeg trudde kampen ville gå, og jeg svarte på stotrende engelsk.
Så åpnet Dougie ny fotballpub i Trondheim, hvor på tottenhamsuporterene fulgte etter. Folk begynte å beskrive hvordan det var der, og hvor mye folk som var der. Suportere fra flere forskjellige lag. Jo mer folk la ut om hvor bra det var der, jo mer skrekken for å dra ditt fikk jeg. Så hele forrige sesong var jeg ikke på pub for å se kamp en gang. Men i går bestemte jeg meg. Etter og hatt lyst lenge, fant jeg ut at det bare var å hoppe i det. Jeg grudde meg litt til å komme inn der. Jeg gikk mot puben. Det så stille ut der. En mann sto utenfor og røkte. Da jeg kom inn, viste de en kamp på skjermene. Jeg gikk bort til bardisken og spurte om kampen skulle vises her. Jeg fikk positivt svar. Så var det å se seg om etter et sted å sitte. Alle bord var opptatt. Foran en av storskjermene, bak en sittegruppe var det noen barkrakker stilt opp. Der var det ledig. Jeg spurte han som satt der om det var ledig, og det var det. Mens jeg holder på å ta av meg jakka, snur en av de som sitter foran meg og gir meg et ark og penn. Ok tippekonkurranse, ja. Jeg leste jo om det i mailen jeg får om treffene. Men jeg er ikke inne på så mye annet enn Tottenham, så jeg sto over tippingen. Tenkte at de måtte ha hørt at jeg spurte om kampen, for jeg hadde ikke tatt av genseren for å få fram tottenhamtoppen ennå. Etter en stund ser jeg at han som ga meg arket reiste seg, og jeg kjente igjen Glenn, han som står for arrangementet av treffene. Etter hvert ble det studio foran kampen på Sky. Jamie Redknapp og Tim Sherwood var med. Moro å se gamle Spurs-spillere. Tim har jo spilt for Blackburn også.
Jeg funderte litt på hvilken drakt Tottenham ville spille i. Blackburn har jo blå og hvit drakt. Hoveddrakta til Spurs er hvit, og andredrakta blå. Da jeg så spillerne stå i spillertunellen, hadde de tredjedrakta som er i sjokoladebrun og gull. Stilig. Jeg har ikke sett gullguttene i den drakta før. Og drakta var fin. Det er jo et historisk sus over de fargene, siden Spurs brukte de fargene på attenhundre tallet. Den første drakta til hotspurs var hvit og blå, maken som Blackburns, for nettopp Blackburn var favorittlaget til guttene som startet Hotspurs.
Som dere ser, gikk jeg over til å kalle laget Hotspurs. For guttene som startet laget, kalte det for Hotspurs til begynne med. Da de skulle melde på laget i serien, var det et annet lag som kalte seg Hotspurs, nemlig London Hotspurs. Og da tok guttene navnet fra området de holdt til i, nemlig Tottenham Hotspurs.
Tilbake til 2006. Det ble en spennende kamp. Den inneholdt straffespark, gule kort og røde kort. Veldig engasjerende. Dessverre fikk ikke min favoritt Robbie Keane spille, men en annen favoritt Ledly King spilte hele kampen. Og han er bare konge, han.
Det var mange kjekke gutter som var på puben. Men med mine grynt og uuuuhh og merkelige lyder når jeg ser kamp, følte jeg meg ikke så veldig tiltrekkende.
En svenske kom inn i begynnelsen av kampen. Ja jag är svensk. Er det ennu ett-nåll? Alle såg dumt på han, og det gikk opp for han at det ikke var Helsingborg – Rosenborg på storskjermen. Han snudde og gikk der i fra.
Alt i alt var det godt å ha krysset dørstokkmila. Blir nok ikke så lenge til neste tur på 3Lions.
4 kamper tre poeng. Dette har vært en skikkelig dårlig start på sesongen for Tottenham Hotspurs. Klubben i mitt hjerte sliter i sesongåpningen. Mange nye spillere, ikke helt samspilte ennå, lyder det. La oss håpe at det er det som er problemet. La oss håpe at vi begynner å vinne slik at vi ikke får nok en ny trener å forholde seg til. For hver nye trener sier folk at denne er den rette for klubben, når de må gå, ramser de opp alt som var feil. Da er ikke vedkommende den rette mannen lengre. Jeg håper Martin Jol blir sittende lenge.
Jeg har ikke fått sett en eneste kamp ennå i år, så jeg har bare andres rapporter om hvordan Spurs spiller. Jeg håper at ting endrer seg slik at laget denne sesongen også kan kjempe for en europacup-plass. Muligheten og potensialet er de. Det så vi forrige sesong. Der et uhell og lite forståelse fra FA gjorde at Spurs mistet fjerdeplassen de hadde hatt siden jul til erkerivalen Arsenal.
Denne sesongstarten er det bare et lyspunkt, og det er at Arsenal bare har klart 2 poeng til nå!!
Jeg kom inn på stadion på White Heart Lane. Stoppet opp for å ta inn over meg inntrykket. Med en gang kom en vakt bort til meg. Where are you seated? Litt småirritert (prøvde så godt jeg kunne og skjule det) viste jeg vakten billetten min, og han viste meg til plassen min. Det var nesten ikke folk der ennå. Mange av de andre i følget hadde dratt på pub før kampen. Jeg var ivrig på å få oppleve the Lane.
Det var mitt første møte med White Heart Lane påska 2000. Tottenham spilte mot Wimbledon, og vant 2-0.
Jeg vet egentlig ikke hva som fikk meg til å velge Tottenham som mitt lag nr.1. Jeg hadde så vidt tenkt på dem da Erik Thorstvedt ble en Spurs-spiller. Og etter det har Spurs vært klubben i mitt hjerte.
Første gang jeg opplevde Tottenham, var da de spilte mot Fredrikstad i oppkjøringen mot sesongen 97/98. Det var ikke mange av stjernene som spilte. Min favoritt Teddy Sheringham hadde akkurat forlatt Spurs til fordel for Man U. Det var en spiller jeg la merke til da. På et dafft Spurslag var det en spiller som ga litt mer enn de andre. Nemlig Stephen Carr. Han tok over rollen som min favorittspiller på Spurs.
Det er mange som synes det er kult at en dame er fotball interessert. Andre mener at vi damer bør holde oss til andre ting. Aner ikke hvor mange menn jeg har diskutert fotball med når jeg har vært ute på byen. Og det har hent flere ganger at jeg har fått kommentaren: Du kan jo fotball.
Det er rart det der at alle menn som jeg har diskutert fotball med som er 30+ er Liverpoolsuportere. Når jeg konfronterer de med det, sier samtlige at de har vært fans siden de var små. Jada, sier bare jeg og smiler.
Jeg har vært og sett mange kamper på Kings Cross i Trondheim. Den siste sesongen har det ikke blitt så mye av det. Når du kommer inn alene og er dame, er det ikke alltid så enkelt å finne seg plass. Kommer man tidlig, er de beste plassene alt reserverte. Dessuten har suportergjengen forflyttet seg til Three Lions. Er litt skummelt å gå dit når en ikke er kjent.
Nå rett før sesongslutt i Premier League er nervene i helspenn. Det har jeg skrevet alt om i et tidligere innlegg. Jeg håper på Champions League og at klubben i mitt hjerte skal bli det store laget det fortjener å være. For hvem vant den første cup-finala i 1901?
For en Tottenhamsupporter har denne sesongen vært en skikkelig opptur. Fra å ”vasse i gjørma” rundt 8-10 plass de siste årene, kjemper endelig laget i mitt hjerte om en 4. plass. Hatlaget nr. 1 Arsenal ligger 1 poeng bak. Med seier i siste kamp får Tottenham sin etterlengtede 4. plass. Med tap eller uavgjort er det stor sjanse for at plassen ryker. Hvorfor er den 4. plassen så viktig? Jo den plassen gir mulighet for Champions League. Men det er ikke bare i serien Arsenal kan frarøve oss den plassen. Hvis de vinner årets Champions League finale, kan vi bare glemme Champions League neste år. For som vinner har Arsenal automatisk den plassen. Det er så irriterende at det er akkurat det laget som vi er avhengige av at skal feile. Ydmykelsen vi fikk i fjor med at de ble seriemestere på vår arena White Heart Lane var ille nok. Nå er det på tide med revansje!!
Så går jeg omkring og kjenner det kribler i magen. Det må bare gå veien. Samtidig vet jeg at mange av de sentrale spillerne er ute med skade. Det er stort sett bare unggutter igjen. Men laget surfer på en god bølge for tiden. Så jeg har et håp om at det skal gå.
Søndag ca klokka 18 vet vi det. Når kampen og serien i England er over. Måtte det stå Tottenham Hotspur Footbal Club på 4. plassen på tabellen!!
Så havna han i RBK. Det var nok ikke akkurat det han drømte om da han forlot VIF. Steffen har alltid hatt så høye planer hver gang man han intervjuet han om framtidsønsker. Spille i et europeisk lag utenom England og Norge. Han har aldri hatt noe problem med å erte på seg suporterene. Da han spilte for Tottenham la han ikke skjul på at han ønsket seg bort. Da han kom til Norge igjen og spilte for VIF, var det ikke pene ord som kom fra hans munn om RBK. Derfor ble jeg sjokka da det ble klart at han skulle spille der. Vel Steffen, jeg tror din storhetstid er over. Om den var så stor, da…….
