Jeg hadde billett til Åge og Sambandet i går. Jeg er en sånn som alltid er tidlig ute for å komme på første rad. Men denne gang gadd jeg ikke. Det var kjempevarmt og jeg orket ikke stå og vente så lenge på konserten. Ingenting er så gørr kjedelig som det. Jeg var litt usikker om jeg skulle kjøre ned til byen eller ta buss. Konserten begynte klokka ni, og siste buss hjem gikk kvart over elleve. Derfor satset jeg på at konserten ikke varte så lenge, og tok en øl til middagen. Bussen var i byen ti over åtte, og jeg gikk av på Søndre for å stikke innom en minibank. Måtte ha penger til bussen hjem om jeg fikk det travelt med å rekke den. Vel oppe på Torget, så jeg at scena sto på en annen kant enn vanlig. Jeg fant inngangen og såg den kjempekøa. Ikke gadd jeg å gå langt bakover i den, så jeg snek meg inn i køa. Det var en som kommenterte det, og jeg svarte at det var ingen andre som kommenterte det. Jeg begynte å gå slalåm mellom folk for å komme så langt fram som mulig. Jeg fikk meg en plass i tredje rad til slutt. Men jeg hadde en lang gårhåret mann foran meg. Så jeg såg ikke så bra. Han og kona såg ut til å stå og kjede seg til tider. Derfor hadde jeg kunnet fått plassen deres.
Disse MC-folkene som har Sharety-run hvert år, hadde penger å overlevere til frelserarmeen i år igjen. Og så trakk de ting de hadde fått fra sponsorer på billettene til de kjørende. Etter en stund kom Åge på scena. Og det ble ikke nor press som jeg hadde forventet. Det er vel fordelen med folk oppi årene foran scena; de dytter ikke. Åge & co satte i gang med Norge Mitt Norge. Det var en forandring fra Selbu, og jeg skjønte jo grunnen etter hvert. Ågesanger kom på rekke og rad, før Åge sang Å va det du Jesus alene som en intro til de første gjestene, Jamil Sayeh og Rim Banna. Det var en fin gest av Åge å la de synge for et fullsatt Trondheim Torg. Etterpå kom Katia Cardenal og Mikael Wiehe på rekke og rad inn på scena. Førstnevnte sang Akkurat No på spansk. Mikael Wiehe hadde også en Ågesang på repertoaret. Så ble det Sambandet for full musikk igjen. Så satte Åge og Sambandet i gang med en rocka versjon av min dag. Og da jeg hørte de første tonene, gikk det opp et lys for meg, hvorfor den ikke kom først som i Selbu. I sangen synger Åge: Bjørn Eidsvåg kom ramlanes inn, så kæm kom ramlanes inn? Publikum ropte: Bjørn Eidsvåg og dermed kom han inn på scena. Vi fikk to sanger fra han. Først Eg er bare en mann. Cardenal kom inn og sang sammen med Bjørn på Mysteriet deg. Så var det klar for mer Sambandet. Jeg kikket på klokka og tida løp ifra meg. Da dans med dæ var ferdig, takka Åge av. Jeg måtte bare gå for å rekke bussen. Ekstranummerene startet mens jeg banet meg veg ut. Jeg hastet innom seven elleven for å kjøpe meg vann. Jeg gikk bort til holdeplassen, men der sto det at bussen gikk fra Prinsens Gate eller Olav Tryggvasons gate. Jeg fikk det travelt. Borte i Olav Trygvasons gate ble jeg stående og vente på bussen i 10 minutter. Jeg fryktet at jeg ikke hadde rukket den, men det var tydelig vis flere der som ventet på den bussen. 6a kom. Jeg kunne ha tatt den bussen. Bestemte meg for å ta neste 6a hvis ikke Stjørdalsbussen kom. Men så såg jeg da 6a hadde kjørt at det var kveldens siste buss det også. Heldig vis kom Stjørdalsbussen og jeg kom meg hjem. Hadde jeg bare vist at den var forsinket, hadde jeg kunnet fått med meg mer av konserten før jeg måtte gå. Og hadde jeg ikke tatt den pilsen og bestemt meg for å kjøre, så hadde jeg jo kunnet få med meg alt.