Han kom opp på scena foran meg. Inntroen til Invisible Noise joma utover salen. Så tar han de første riffene. Håret er i uorden under pannebåndet. Grimasene kommer på plass, han har litt hår i munnen. Ronni Le Tekrø er i sitt ess. Når to sanger er spilt, begynner Tony Mills å snakke i mikrofonen. Etterpå løfter Ronni hånden i luften og sier skål. Han er ivrig på å snakke til publikum i kveld. Det er et tegn på at han er ganske så full. Nye sanger starter, nye gitarriff. Rock City er stappa fult. Folk synger med. Ronni er tydelig vis fornøyd med publikum i kveld. Når han ikke er det, lar han det ikke gå hus forbi.
Så begynner han på riffene til soloen. Ååå han spiller så bra soloer. Fingrene raser over strengene. Han synger deiåååå i mikrofonen, og publikum svarer. Han begynner med å spille med tennene. Så kommer han til mikrofonen. Resten av bandet klarer ikke å holde rytmen oppe, og Ronni skynder på dem. De fortsetter. Ronni legger til nye elementer i soloen som jeg ikke har hørt før. Så kommer crescendoet. Fingrene går rakere og raskere, tempoet blir høyere og høyere til Ronni kollapser kontrollert på scena. Han reiser seg opp igjen og begynner med den nyligste delen av soloen. Da spiller han så vakkert, så vakkert. Så hører man Tony Mills si: Ronni Le Tekro, og soloen går over i riffet til Caught Between The Tigers. Kveldens høydepunkt er over. Den ene sangen etter den andre går unna. Plutselig dukker Dag Ingebrigtsen opp på scena. Harley Davidsen rocker i gang. Salen koker, og Dag synger på norsk. Når han er ferdig med sangen, må bare Ronni bort og kysse Dag på kinnet. Konserten avsluttes med Intuition. I det Ronni går av scena, kikker han mot der jeg står. Om det var meg eller andre han så etter vet jeg ikke, men jeg later som det var meg.