I går var jeg på besøk hos mitt søskenbarn og hans samboer. Søstera hans var også på besøk. Alle tre er studenter. Og nå nærmer det seg eksamen. Søstera skal ha 7 eksamener før jul, de to andre noen eksamener også og noen oppgaveinnleveringer. Jeg er så glad for at jeg er ferdig med det der for lenge siden.
I begynnelsen var jeg nervøs for eksamen, men etter hvert var det jo så mange, at man ble vant til det. Å sitte dag og natt for å lese på eksamen, det er jeg glad for at jeg slipper.
Jeg synes egentlig at det ikke er rett at alt skal bero på en eksamen etter å ha studert så lenge. Mange sliter med å få vise det de kan på en eksamen. Karakteren blir satt ut i fra hva man presterer noen timer en dag. Man kan ha en dårlig dag. De eksamene jeg hadde dårligst resultat på, var de vi hadde rett før jul. Mørketiden har alltid slitt på meg, og det merker jeg også på humøret. Jeg sliter også med å sove denne tiden på året. Det høres kanskje rart ut, for de fleste sover mye, men jeg sliter altså både på den mørkeste og den lyseste tiden av året.
Jeg klarte jo studiene til slutt, uten toppkarakterer. Siden skoletiden har jeg stort sett jobbet hele tiden. Gikk en måned ledig før jeg fikk først jobben. Siden har jeg vært permittert et par ganger, og det gikk 3 mnd mellom to jobber en gang. Til og med da jobbet jeg en liten periode. Det går an å klare seg med dårlige karakterer fra høgskolen, ja.
Og studielånet? Det er nesten halvvert på 8-9 år.