Broren min giftet seg for to uker siden. 14 av mormors barnebarn var til stede. Det var bare synd ikke mormor var der. Hun hadde vond rygg, og så ikke for seg en 7-8 timer lang kjøretur. Hun er jo tross alt 87 år.
Utpå kvelden når alle morer seg og koser seg, forteller et av mine søskenbarn med smil om munnen at hun ikke har sett sin farmor (min mormor) på 8 år. Går det virkelig an? Hun bor i nærheten av der jeg bor, som er ca 20 mil fra vår bestemor, så avstanden er ikke noen god unnskyldning. Dessuten kan mamma fortelle at hun har kjørt rett forbi gården til mormor flere ganger når hun har vært på sommerstedet til søskenbarnet av mora.
Jeg for mitt vedkommende har besøkt mormor minst en gang i året hele livet. Da jeg var lita og vi bodde rundt 55 mil unna mormor, var vi ikke mer enn en gang i året hos mormor. Etter at jeg ble voksen, er jeg der flere ganger i året. Får dårlig samvittighet når jeg ikke får besøkt henne oftere.
Søstera til dette søskenbarnet har en sønn på 8 år. Hun og gutten var på besøk hos vår bestemor da gutten hennes var liten. Aldri siden. Vår bestemor har vært på besøk hos deres mormor flere ganger, og hun har masse fine bilder av deres felles oldebarn. Vår bestemor har et par små bilder. Hun kunne tenke seg flere.
Jeg husker for en del år tilbake så var jeg og besøkte mitt søskenbarn og hennes mor og stefar. Det var mens hun fremdeles bodde hjemme. Søskenbarnet viste at hun ikke har respekt for de eldre. Hun klaget over hvor senil mormoren var. I følge moren hennes er mormoren veldig klar. Og det stygge som hun sa om vår felles bestemor velger jeg å holde for meg selv.
At faren hennes er alkoholiker og har gjort mye vondt mot sine barn oppigjennom forklarer ikke alt. Bestemor kan jo ikke noe for sin sønns handlinger.