-Eeeeeeeee, sier seksåringen. Mor kjenner hun er i ferd med å miste tålmodet. Ordet mor har pekt på er si. De øver på ord med to bokstaver i. -Hvilken bokstav er det, sier mor og peker. -Ssssssss, kommer det fra poden. -Og det? -Iiiiiiiiii. – Er det noen e-lyd der, da? -Nei. -Hva blir ordet? Poden sitter som et spørmålstegn. -Sssssiiiiii, sier mor. Sssssiiiiii, repeterer poden. Over en time har de sittet med leksene. Først skulle han tegne noen dyr. Katt, hund, fugl o.s.v. Seksåringen har aldri vist noen interesse for å tegne eller fargelegge. Men nå må han bare gjøre det. Mor tegner først enkle dyr, som poden prøver å kopiere. Han får til ett eller annet, men det ligner ikke på noe som helst. Jaja, han har i alle fall forsøkt. Så er det fargelegging av mønster. Samme hvordan mor peker, så ser ikke poden noe form for mønster. For å få det unna, merker hun med blå de rutene som skal være blå og med rød de som skal være rød. Hele tiden mens de holder på, sliter poden med å konsentrere seg og har mer lyst til å leke med lillebror på fire.
Mor er oppgitt over mengden lekser for en seksåring. Det er mye for en som er utålmodig og strever. For en som liker å gjøre sånne ting, er det nok en lek.