Hadde jeg fått valget her og nå, hadde jeg valgt mannlig. Jeg har jobbet stort sett under mannlige sjefer. Og aldri hatt noe problem med det. Et par ganger har jeg hatt kvinnelige overordnede. De har vært greie mot meg. Men det er oppførselen jeg reagerer på.
Jeg jobbet i et firma som leide ut ansatte til bedrifter. Vi var 5 stk kollegaer som ble innleid på ett sted. Jeg var den 5. i rekka, og fikk masse advarsler mot hun som hadde ansvar for å leie oss inn. Da jeg kom dit, ble jeg tatt under hennes beskyttende vinger. Da de andre fortalte historier om henne, kjente jeg meg ikke igjen. Hun kunne komme inn på mitt kontor klokka 13 og si: ”Nå gidder jeg ikke jobbe mer i dag. Kom inn på mitt kontor.” Så satt vi der og jabba resten av dagen. Gjerne med noen tegninger oppe foran oss så det så ut som vi jobbet. Det var hennes oppgave å gi meg jobb. Det er så typisk kvinner å gjøre forskjell på sine ansatte.
I en senere jobb, var det en kollega som etter hvert ble min overordnede. Jeg husker vi to kom først på lønningspils en gang. Jeg prøvde å få i gang en samtale med henne, men hun svarte bare med enstavelsesord. Da det kom flere, oversåg hun meg totalt. Jeg brydde meg egentlig ikke mye om det, for vi jobbet ikke nært hverandre i det daglige. Så ble hun oppnevnt til min overordnede. Da ble hun plutselig opptatt av mitt ve og vel. Ikke bare mitt, men alle hun hadde under seg. Jeg gikk fra å være en hun oversåg til å bli nesten venninne. Jeg har aldri opplevd at menn er sånn. Er det bare jeg som har vært uheldig med min kvinnelige overordnede? Tipper det finnes noen bra kvinner der ute også. Jeg har bare ikke opplevd dem ennå.