Mine foreldre bor i Gudbrandsdalen, så jeg drar dit ofte. I helga var jeg der igjen, og i går dro jeg hjem igjen. Jeg opplever stadig ting som gjør at jeg får mer og mer angst for å kjøre bil.
Først da jeg kom oppover dalen, nådde jeg igjen en kø. Den bilen som kjørte fremst, kjørt med tåkelys på. Den sneglet seg i 60 gjennom svingene, men var oppe i 80 på rettstrekkene. Det lå to trailere bak bilen. De har jo en topphastighet på 90, så de sliter jo med å komme forbi slike luskjørere. Til slutt kom den første traileren forbi. En stund etter svingte den andre inn på en bensinstasjon. Dermed var det bare for meg å kjøre forbi da jeg kom til en rettstrekke. Da jeg kom opp til Hjerkin, begynte det å mørkne. Jeg nådde igjen en bil som var helt mørk bak. Når den bremste, virket ett bremselys. Var fristende å ringe poiltiet og tipse om bilen uten lys, men jeg gjorde det ikke. Et stykke etter Oppdal havnet jeg bak nok to trailere. Forran meg og bak traileren lå en personbil. Oppover mot 60 sona på Ulsberg trodde jeg ikke mine egne øyne. Bilen forran la seg ut og kjørte forbi gjennom en sving. Jeg bare måpte at det går an. Det er ikke lenge siden jeg opplevde en som kjørte forbi i mot en sving. I mot kom en ambulanse i utrykkning. Det var nære ved den gangen også….. Litt lengre nord nådde vi igjen en som kjørte sakte med nødblink på. Midt i svingen oppdaget sjåføren tydlig vis traileren, og stoppet opp!! Dermed tvang han traileren og vi bak til å kjøre forbi i svingen.
Nei huttetu, jeg gruer meg nesten hver gang jeg skal ut og kjøre langt. Skjer sjelden at jeg ikke opplever noe.