Marit Bjørgen gjorde det bra i VM for to år siden. Da regnet alle med at hun bare skulle fortsette å hamstre medaljer, slik som mange norske idrettsutøvere gjør. Og når hun da for andre mesterskap på rad skuffer, hiver alle jounarlister seg over henne. På nettavisenes sider ser vi bilder av en gråtende Marit Bjørgen. Selvsagt er hun lei seg. Men hun viser at hun bare er et menneske. Hun er ikke noe maskin som er programmert til å gå fort. Kanskje har hun trent feil. Hun sier selv at hun har vært usikker på sine treningsmetoder, og om de virker. Og når hun er usikker, hvordan skal hun klare å yte maks da?
Det norske folk er bortskjemte med gode utøvere som bare vinner og vinner. På tide å sette bedre pris på de som sliter også!