Det er sikkert mange som har skrevet om temaet. Her er min mening:
Da jeg valgte å studere, var det for å tilegne meg kunnskap innen et fagområdet jeg kunne tenke meg å jobbe med. Slik jeg ser det, narrer man bare seg selv med å jukse. Man tilegner seg ikke kunnskaper på den måten. Det må da slå tilbake på en når man kommer ut i arbeidslivet. En arbeidsgiver tror han/hun får en velkvalifisert arbeidstager, men det viser seg at vedkommende ikke er så kvalifisert like vel. Det er jo å holde arbeidsgiveren for narr.
Juksing var noe vi gjorde på ungdomsskolen. Noen av lærerne var så lite observante at vi kunne ikke la være å jukse. Andre lærere igjen satte karakter etter hver time, og var veldig enkle å påvirke. Den gangen var vi jo som barn å regne.
Jeg mener at juks og løgn lønner seg ikke i lengden.
