For første gang på mange år er jeg med på julestyret hjemme rett før jul. De siste årene har jeg kommet hjem lille julaften. Jeg innrømmer gjerne, jeg er ikke så glad i å gjøre husarbeid. I alle fall ikke hos meg selv. Men når jeg er hjemme, er det annerledes. Står ei oppvaskmaskin ferdig og kopper venter på å bli satt i skap, må jeg bare gjøre det med en gang. Vasker skap og rom og bad og alt som skal gjøres. Har laget seigmenn, marsipanfigurer og sjokoladefigurer.
Men jeg får fnatt av min far. Sitter stort sett på pcen og legger kabal, eller sitter og ser på tv. Han går og trør rundt meg når jeg gjør noe. Han kjeder seg. Han er uføretrygdet og går hjemme mens mamma jobber. Han kan finne på å si: Nå har jeg vasket her og der, så nå får du gjøre noe, til mamma. Når mamma kommer hjem fra jobb, så gjør hun mer enn nok. Det er ikke ofte hun setter rumpa nedpå. De siste dagene har han sagt: Nå må kjøleskapet ryddes, hver gang han åpner det og finner mat. Ja verse god, gjør det selv, sier mamma. men gjør han det? Å nei. Så i går tok jeg og mamma fatt på kjøleskapet, så nå er det rent.
Nå får jeg skrive ferdig her, for nå går vel pappa og venter på at pcen skl bli ledig. så han får lagt kabal.