Dette er noe jeg har tenkt på flere ganer de siste årene.
Det skjedde for en del år siden. Jeg bodde i Asker. En kollega og venninne inviterte meg på en fest. Jeg koste meg med festen og snakka med både gutter og jenter. Et spørsmål kommer opp. Husker ikke, men mener at det var en av guttene som spurte: Er du lesbisk? Jeg svarte nei med ganske stor overbevisning. Vart ikke støtt av spørsmålet. Men det var en av jentene som reagerte, merket jeg. Hun ble tydelig lei seg.
Vi dro ut på byen hele gjengen, men det varte ikke lenge før denne jenta ville hjem. Og jeg hadde en skyldfølelse.
En tid senere, da jeg og min venninne hadde flyttet på hver vår kant av landet, dro jeg til henne på besøk. Hun hadde også besøk av to andre venninner. De satt hele kvelden og snakket om sin venninnegjeng, og jeg var passe utenfor hele samtalen. Så kommer den jenta jeg kanskje såret opp som tema. De forteller om forskjellige guttekjærester hun har hatt. Ja vel, tenker jeg. Kanskje jeg ikke skuffet henne like vel. Så kommer den festen vi var på opp som et tema, og to av jentene snakker om hvor rart jenta oppførte seg den kvelden. Den tredje jenta sier, jeg vet hvorfor, men vil ikke si det. Jeg missliker sånne som skal gjøre seg viktig og sier A men ikke B. De to andre jentene prøver å få det ut av den tredje. Men de må gi opp.
Var det kanskje at jenta var bifil som gjorde at den tredje ikke ville si noe? Uansett synes jeg det var leit om jeg såret den jenta.