I helga har det vært to musikkonkurranser på TV. Idol og Grand Prix. Idol fulgte jeg med, men Grand Prix er så forutbestemt at det gadd jeg ikke se på annet enn stemmegivningen.
Idol først. Jonas har hele tiden vært min favoritt. Jeg synes at han har kul stemme, pluss at han er litt kul ellers også. Også Aleksander har jeg hatt sansen for. Så med begge to i finalen, synes jeg det hele var perfekt. De første 4 sangene var flotte å høre på. Jeg synes Jonas sang bra som vanlig, og endelig virket det som Aleksander slo seg løs på scena. Han var bedre enn noen gang. Så kom den nye idol-låta. Jonas fikk den ikke helt til. Det hørte jeg godt. Den passet ikke rockestemmen til Jonas. Men Aleksander fikk dreisen på låta. Han var dyktig. Derfor synes jeg det var rett at Aleksander vant. Egentlig har jeg hele vegen håpet at Jonas ble nr. 2. For det vanker som regel platekontrakt og da vil han få tid til å jobbe med albumet. Aleksander er det om å gjøre at han slipper album så fort som mulig, for å smi mens jernet er varmt, og han vil ikke få så mye tid til å jobbe med det. Kanskje det blir Jonas som blir vinneren til slutt like vel?
Melodi Grand Prix er blitt en farse. Landene stemmer på hverandre så man vet resultatet nesten på forhånd. Skal man ha noen sjanse der, må man ha noe fantastisk og banebrytende. Slik som Finland hadde i år. Wig Wam var kanskje litt for tidlig ute i fjor. År etter år ser man at elendige sanger blir stemt frem. Og vi nordmenn, overrasket over at vi ikke fikk poeng av Irland. Det går ikke an å være det. Det er tydelig at den typen folkemusikk ikke er på moten lengre. Perioden er over. Det er annet som gjelder nå.
Skjønner ikke at noen gidder å følge med på det i hele tatt.