De siste 5 dagene har jeg besøkt min søster og hennes to gutter på 2 og 4. Det har vært en slitsom affære. jeg er b-menneske og i ferien liker jeg å sove lenge om morgenen. Gjerne til 10. Men når 4 åringen våkner i seks sju tida og kommer inn på mitt rom og sier: Nå er det morgon ute, da er det håpløst å sove lengre. Det er kos å være hos gutta, derfor finner jeg meg i det en periode. Men det fører til at det blir tidlige kvelder for meg og søs.
Det ble en dag på Hunderfossen Familiepark hvor guttene stortrivdes. De hadde det koselig. På tur hjem, sovnet minste mann, mens den eldste er i hvorfor alderen, og spurte "koffor" hele timen det tok å kjøre hjem. Da gjelder det å ha tålmodighet. Se der ryker det, sier jeg. Så sier jeg så kun søs hører det: Koffor ryker det. Så kommer det fra baksetet: Koffor ryker det. Og jeg og søs må bare le. Og spør jeg han koffor, så svarer han fordi, fordi.
Kaptein Sabeltann og Gråtass har jeg også blitt foret med disse dagene. Og guttene er flinke til å synge med begge to. Lesing før senge tid, mange klemmer og mange tårer å trøste har det blitt. De to guttene har hatt mange brytekamper. Stort sett går det bra, men det hender minstemann blir for ivrig og slår eller biter broren sin. Da blir det gråting på den eldste, og litt straff på minstemann.
Like vel er de verdens "grummeste" gutter. Det er bare synd at tante bor så langt unna til vanlig.