Naboene har en hund som rømmer av og til. Og ofte ned i hagen der jeg bor. Jeg er redd hunder, og den skremmer vettet av meg.
I dag tidlig: Jeg åpner døra for å dra på jobb. I samme gjør det ovenfor meg, og hunden kommer settende ned bakken, ned til gjerdet. Ved enden av gjerdet, er det en åpning på et par meter, så det er ingen hinder for hunden å nå meg. Hjertet mitt banker, jeg kjenner redselen krype. I et sekund vurderer jeg å gå inn igjen. men jeg må på jobb. Jeg roper: gå hjem, ironisk tenker jeg at den er hjemme, men det får meg ikke en gang til å trekke på smilebåndet. Hastig går jeg ut til bilen og hiver meg inn. Berget. Om det hadde vært is eller snø på bilen, vet jeg ikke om jeg hadde turt å gjøre den ren før jeg dro.
Det er ikke første gangen hunden har vært utenfor her. Når jeg åpner døren, kommer den løpende og bjeffende og stopper noen meter fra meg og står og bjeffer. Det har mange ganger ført til at jeg har gått inn igjen og ventet en stud før jeg har turt å gå ut igjen.
Jeg tok det opp med husvertinnen min en gang. Samme om jeg sa at jeg var livredd den, sa hun bare at hunden er veldig snill og det er bare å si: gå hjem til den. Men for meg som er livredd hund, er en gjøende hund noen meter fra meg et skremmende syn. Og det verste jeg vet er at folk sier: ikke vær redd, hunden er snill.
Burde jeg gå til naboen og be de passe bedre på hunden? Vil de bare le av meg og si at hunden er kjemepsnill, bare si: gå hjem til den? Jeg tør i alle fall ikke nærme meg huset om hunden er utenfor.
Dette er noe som plager meg. Ville dere hundeeiere satt pris på at jeg sa i fra, eller synes dere at folk som meg burde kunne leve med frykten?