Jeg har tidligere blogget litt om hunder. For de som vil lese de:
Er det lov å binde hunder utenfor butikker igjen?
Hundeeiere, synes jeg dere jeg burde si i fra?
Jeg har en tendens til å fokusere på det negative, siden jeg er redd hunder. Men jeg har da hatt et par positive opplevelser også.
Jeg var rundt 20 år. Broren min dreiv som avløser på den tiden. Han hadde allergi (noe som gjorde at han måtte skifte jobb senre), og jeg var med han i et fjøs, for han tålte ikke høyet. I fjøset, i et hjørne var det laget til et område for noen hvalper. Skikkelig blandingshvalper. Den ene forelsket jeg meg skikkelig i. Åååå tenk om jeg hadde kunnet ta den med hjem. Men jeg viste jo at den hvalpen en dag kom til å bli en voksen hund. Og jeg tror nok ikke jeg hadde egnet meg som hundeeier.
Noen år senere leide jeg leilighet hos noen som hadde hatt kennel. De hadde nå bare igjen en hund. Den begynte å bli veldig gammel, og var veldig snill. Eieren spurte en dag om jeg ville være med å gå tur og bli kjent i skogen. Litt skeptisk var jeg siden hunden skulle være med, men det gikk godt. Hunden gikk uten bånd. Jeg fikk beskjed om å gå på eierens venstre side, for høyre side tilhørte hunden. Og straks vi møtte noen, lagde eieren en svak lyd med leppene, og hunden kom og gikk rett ved siden av eieren. Han sa at han fortrakk å gå på steder med lite folk. Noen er bare sånn at når de ser en hund, så må de bort og klappe. Det likte verken eieren eller hunden. Derfor holdt de seg unna folksomme stier.
I tennårene skaffet foreldrene til en venninne av min søster og meg en hund. En Labrador. Etter hvert ble jeg kjent med hunden. Da familien var på ferietur, hendte det at jeg og min søster passet hunden. Disse folkene var ikke av den typen som likte å gå lange turer. Da jeg og søs gikk tur med hunden, gikk vi minst 4-5 km. I begynnelsen dro hunden noe voldsomt, og vi var ikke sterke nok til å holde den tilbake. Og fant han noe spennende å lukte på, nyttet det ikke å få rykket på hunden. Når vi så begynte på tilbaketuren, var hunden så sliten at den gikk rett ved siden av oss. Da vi var hjemme igjen, kollapsa hunden i gangen og nekta å rikke på seg.
Noen år gikk, hunden begynte å bli gammel, og jeg og søs passet den igjen. Nå hadde den problemer med hoftene, og det hendte et par ganger da vi gikk tur at hunden la seg ned og nektet å gå en meter lengre. Da var det å dra hjem og hente bilen og kjøre hunden hjem. En dag jeg gikk tur med hunden, møtte vi et ungt par med en ung labrador. De spurte hvilken type hund vi hadde. Ikke rart de spurte, for den gamle hunden var tre ganger så tjukk som den unge, og den hadde blitt litt hvit rundt snuten. Jeg var litt flau da jeg svarte de, for jeg syntes hunden var alt for tjukk.
Som jeg prøver å si her, så har jeg hatt kontakt med hund selv om jeg er redd de. Men jeg må stole ganske bra på de. Kommer aldri til å stole 100% på en hund, og fremmede hunder stoler jeg aldri på.