Når jeg kjører bil, hender jeg at jeg tenker på små historier jeg kan skrive. Her er en liten en jeg fant på da jeg kjørte i dag.

Kjøreturen.

Hun hadde en lang reise foran seg hjem. Tre timer å kjøre. Hun fikk telefon fra søskenbarnet sitt. -Kan en kompis av meg få sitte på? Han skal sørover, men hadde tenkt å ta buss. Hvis han får sitte på med deg, så slipper han å bytte buss.

Hun sa at det gikk greit. Hun kjente hjerte hamre. Hun hadde vært betatt av han siden hun var 15-16 år. Problemet var at han var voldelig i fylla, så derfor ville hun ikke ha noe forhold til han.

Hun kjørte til søskenbarnet sitt. Hun snakket litt med henne, før de satte seg inn for å kjøre. Han mumlet at det var fint å få sitte på, så slapp han å ta buss. Så sa han ikke mer. Hun prøvde å snakke med han, men han svarte bare kort. Ikke av den snakkesalige typen.

Han satt bredbeint, og hver gang hun skulle gire, kom hun borti kneet hans. Og han trakk ikke beinet til seg. Hver gang kjente hun iling gjennom handa. Det var veldig svingete veg til begynne med, så hun måtte ofte borti girspaken. Hun prøvde å finne et samtaleevne, men ga opp.

Litt senere svingte de inn på en veg som ikke var så svingete. Etter en stund, la han hånden sin på kneet hennes. Han sa fremdeles ikke noe.

Etter en stund måtte de stopper for å fylle bensin. Han gikk inn på stasjonen, og hun fylte opp tanken. Så gikk hun inn. Hun fant litt sjokolade, og gikk mot kassa. Han hadde betalt og på veg forbi henne, sa han: Jeg har betalt bensinen, og så gikk han ut. Overrasket gikk hun bort til kassen og betalte sjokoladen. Tilbake i bilen sa hun at han ikke trengte betale bensinen. Han trakk på skuldrene og sa bare at han hadde lyst til å gjøre det.

De kjørte videre, og han la ikke handa på kneet hennes. Etter å ha fundert litt frem og tilbake om hun skulle tørre, la hun høyre hand på kneet hans. Bare fjernet den da hun skulle gire. Han lente seg tilbake, og hun lurte på om han sov.

Da de nærmet seg stedet han skulle til, så han kjør til høyre her. Så han sov ikke helt, fant hun ut. Ordknapp fortalte han hvor hun skulle kjøre. Så var de framme. Han sa tusen takk, og så gikk han ut av bilen. Hun kjørte videre. Det ble litt tomt når han var borte. Og hun greide ikke bestemme seg for om hun skulle bli skuffet over at han ikke ville ha telefonnummeret hennes. Hun ville jo ikke ha et forhold til han.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne historien fikk jeg tilsendt på mail en gang. Jeg kom på den etter at mayamim var inne på den i sin blogg http://www.vgb.no/14644/perma/122784/

Dette er en stygg historie, og er ikke for sarte sjeler. Herved er dere advart.

En morgen ved 5-tiden våknet 22 år gamle Susan deLucci fra Kittery, Maine (USA altså) med et smertelig behov for å urinere. Først trodde hun at hun hadde diaré, men da hun sto opp av sengen, skjønte hun at dette var et urinveisproblem. Det var veldig likt følelsen av å ha diaré, men det var galt hull. Hun vaklet ut på badet og i det hun satte seg ned på skålen gir hennes vagina fra seg den høyeste og mest forferdelige fjertelyden noen har hørt. I paralyserende smerte blir frøken deLucci sittende og presse og kreste ut en sviende strøm av skitt og slam mens hun klamrer seg til klosettskålen så knoklene er helt kritthvite. Hun hyler helt hemningsløst mens dette pågår, og til slutt ringer naboene til politiet. Når legen ankommer finner de frøken deLucci liggende bevisstløs på gulvet uten noe annet på seg enn badekåpen. Nedover det ene låret hennes renner det en strøm av brun og grønn sirup. Legen må flytte henne over på en båre, så han griper hennes venstre ben, som har blitt liggende over hennes høyre, for å strekke henne ut. Hun ligger helt forvridd på gulvet. Når han løfter hennes venstre ben for å strekke kroppen hennes ut, ser han et lite dyr, stort som en fingertupp som kravler og spreller og er på vei ut av hennes vagina. Den lander på gulvet med en våt, poppende lyd. Sjokkert stirret legen på dyret som lå på gulvet på det flislagtebaderomsgulvet i en saus av gjørme. Det er en liten reke og den ligger på gulvet og gisper etter vann mens den spreller fram og tilbake. Den forskrekkede legen kjente kvalmen bre seg og snudde seg mot klosettet for å kaste opp. Da han stakk hodet ned i klosettet for å kaste opp fikk han se noe så skremmende at han aldri mer klarte å se ned i et toalett uten å brekke seg. Hele toalettskålen kokte av brune, gjørmete små reker som sprellet og sprutet vann i et rasende tempo. Dersom du tror dette er fælt – vent til du hører hvordan dette skjedde: Frøken deLuccis offisielle dødsårsak var en kombinasjon av sjokk og kraftige slag mot hodet. Hun reiste seg fra toalettet i smerte og da hun så hva hun hadde gjort, fikk hun et sjokk og falt om, slo hodet mot toalettet og deretter mot gulvet. Rettsmedisinere antar at hun to dager før hadde kjøpt en levende hummer på fisketorget. Mens hun lå i badekaret hadde hun forsiktig stukket hummerens hale inn i vagina for å oppnå seksuell nytelse. Deretter har hun holdt en lighter under dyrets ansikt, noe som fikk dyret til å sprelle med halen frem og tilbake i et hysterisk tempo. Rettsmedisineren fant en lesbisk pornofilm i videospilleren og TV-en var satt på en stol i stuen slik at hun kunne se TV fra badekaret. Hummeren fant de i søppelbøtta på kjøkkenet, pakket inn i en papirpose. Spor av frøken deLuccis DNA ble funnet på hummeren, sammen med kjønnshår som hadde blitt klemt fast i leddene på hummerens haleparti. Hummerens ansikt hadde lette brannskader som stammet fra den samme gassen som blir brukt i lightere. Hummerens tarmsystem og endetarmsåpning var full av tomme eggposer fra reker. Legene antar at hummeren hadde spist dem (de er vanlige i vannet på fisketorg og blir vanligvis helt enkelt kokt til døde). Hummeren hadde så tømt seg selv i frøken deLuccis vagina mens hun torturerte det stakkars dyret. Bunnreker i Maine bruker bare 2 dager på å klekkes, og frøken deLucci var bare 4 dager fra å få mensen. Legene mente at på dette tidspunktet i menstruasjonssyklusen hadde hennes livmor en perfekt PH – balanse for å ale opp disse rekene. Over natten hadde eggene blitt klekket, og rekene doblet sin egen størrelse hvert tiende minutt. Du kan sikkert forestille seg hvilke smerter hun hadde da hun våknet om morgenen og fødte godt over 1000 reker på badet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vet ikke hvorfor jeg begynte å tenke på saken i dag. Det er ikke noe jeg tenker på til vanlig. Men i dag dukket det opp i tankene mine.

I tenårene leste jeg romantikk, som så mange andre tenåringsjenter. Det jeg gjorde, var å sende inn en historie om min hemmelige kjærlighet. Jeg var så forelsket en sommer i en mann som var uoppnåelig. Han forsvant ut av livet mitt, og følelsene forsvant. Noen år etter så jeg han hver lørdag i et underholdningsshow på tv. Da var han ikke spennende lengre. Men jeg skrev altså en historie om denne forelskelsen, sendte den til Romantikk, og den kom på trykk. Tror jeg fikk 50 kr for det. Mamma skjønte nok at det var ett eller annet jeg hadde gjort, men hun fikk aldri vite. Faktisk er det bare jeg som har visst om det helt til nå. Bladet vet jeg ikke om finnes hjemme lengre heller. Jeg tok vare på det en tid, men det havnet etter hvert i samme bunke som andre gamle romantikkblader. De har sikkert havnet i søpla nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gym del 1 kan leses her: http://www.vgb.no/1100/perma/89615/

Stina måtte i et møte. Da hun kom tilbake fra møtet sto Ronny og snakket med Kari. Stina gikk bort til pcen og satte øreproppene i ørene. Hun satt og hørte på Radio 1 for det meste. Kari sverget til P4, derfor hadde de ørepropper og nettradio på. Stina satt og jobbet dypt konsentrert. Hun skulle skrive referat fra møtet. Plutselig kjenner hun en hånd på skulderen. Hun rister den av seg og tar opp hånda for å slå, men besinner seg i siste sekund.

 – Hey, du trenger ikke slå, det er sjefen hennes som står der. 

- Jeg kommer bare med vedlegget til møtereferatet som vi snakket om.

– Unnskyld jeg var i min egen verden, svarer Stina. 

– Jaja, huks at hver enkelt på møtet skal ha referat, og så skal det et eksemplar i permen og så skal det lagres elektronisk.

–Det er greit, smiler Stina, vel vitende om at hun har skrevet mange møtereferat før, og vet hvordan de skal håndteres.

- Hva gikk det av deg? Kari ser granskende på henne. Hadde det klikka helt for Stina.

– Jeg trodde det var Ronny, jeg. Han maser så fælt.

– Det var det ikke. Men du det er lønningspils i kveld. Lyst til å bli med?

– Nei, jeg føler ikke for det.

– Føler ikke for det? Når skal du komme deg over han typen. I dag skal du pent være med på lønningspilsen. Jeg må hjem en tur først, så kommer jeg hjem til deg og så pynter vi oss, så går vi ut og spiser middag bare vi to, så drar vi på lønningspils etterpå. Stina gir opp.

-Ok jeg skal være med. Bare i kveld, da. 

Stina og Kari gikk mot Draugen pub. Det var der lønningspilsen skulle være. De var litt fnisete, de hadde drukket godt til middagen. De treffer flere kollegaer inne på puben. Stina registrerer fornøyd at Ronny ikke er der. De sklir inn ved enden av bordet. Servitører kommer til og tar opp bestillingen deres, og ikke lenge etter sitter de med hver sin halvliter foran seg. Utpå kvelden blir Stina sittende uten å ha noen å snakke med. Kari snakker med sidemann og de to på andre siden av henne, sitter og samtaler. Hun tar seg i å sitte og lure på hvorfor Ronny ikke er der. Han er kjent for å være den som er til stede på hver lønningspils, har hun hørt. Hun prøver å tenke på noe annet, men tankene glir tilbake til hvor dårlig hun oppfører seg mot han. Det var kanskje ikke nødvendig å være sånn? Men det var bare det at han dukket opp hele tiden. Og han skulle alltid kommentere. Kanskje hun skulle be om unnskyldning. Det var jo ikke hans skyld at hun hadde kjærlighetssorg. Hun bestemte seg for å snakke med han i morgen den dag.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stina tok i skikkelig med vektene. Tankene vandret. Jeg har møtt en annen, hadde han sagt. Det hadde kommet som lyn fra klar himmel. Like vel så hun tegnene nå etterpå. På et eller annet tidspunkt sluttet han å svare på meldingene hennes. Når hun logget seg på MSN, logget han seg av, eller så var han opptatt med andre ting og hadde ikke tid til å taste med henne der. Hver gang de møttes hadde han virket mer fraværende. Det var ikke mer enn en uke han hadde snakket om at snart skulle de flytte i sammen. Det var alltid han som snakket om framtiden. Hun holdt tilbake, for det var ikke første gang hun hadde trodd på en mann som sviktet. Han hadde snakket om barna de skulle ha i sammen. Og det var så lett å la seg rive med i tankegangen hans. Hun nærmet seg jo 35, og hun ønsket seg barn. Nei, dette orket hun ikke tenke på mer. Hun gikk bort til tredemøllen. Hun stilte den inn på raskt tempo. Det var han som var grunnen til at hun hadde begynt å trene. Han likte fotturer i fjellet, og neste sommer skulle de på fjelltur. Hun likte også turer, men var dårlig trent. Så hun begynte å trene for hans skyld.

Stina løp hardt til hun ikke orket mer. Så stoppet hun tredemøllen og sank sammen ved siden av den mens hun gispet etter luft. –Det var da voldsomt til løping, da. Hun snudde seg etter stemmen. Det var Ronny fra jobben. – Må ikke slite deg så voldsomt ut, sa han og begynte å gå på tredemøllen ved siden av. Stina hadde ikke lyst til å snakke med han, så hun gikk ned i garderoben og tøyde ut der.

På jobben morgenen etter, gikk Stina og hennes venninne og kollega Kari opp i kantina for å finne seg morgenens første te. Ronny kom inn i kantina rett etter de. – Det er ikke sundt å ta seg alt for hardt ut på treningen, Stina. Stina kastet et kjapt blikk på han og svarte kjapt at det hadde ikke han noe med. Så gikk hun og Kari ned på kontoret igjen. – Hva var det der? spurte Kari. – Det er greit nok at typen din har gjort det slutt, men du trenger vel ikke sende drittmeldinger til alle andre for det. – Ja men han har vært etter meg i det siste. Maser hele tiden. – Kanskje han er litt interessert i deg, Kari blunker til Stina som geipet. Så satte de seg foran PC-skjermene og  gjorde seg klar for dagens økt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne episoden hendte da jeg gikk i andre klasse på videregående. Jeg var vel en 17 år den gang. Jeg mener å hukse at russen hadde hatt grisefest kvelden før. Den brukte å være i november. Vi hadde gym 2 første timene fredag. Etter gymen var det jo i garderoben og dusjen. Jeg og min venninne var ikke av typen som somlet, så jeg var som vanlig først av med klærne og i dusjen. Jeg hengte fra med handklede på knaggen og skrudde på dusjen. En av de andre jentene som kom like etter meg, oppdaget noe merkelig og kikket inn i badstuen. Hun har handkledet fremdeles rundt seg. Plutselig kommer to russegutter ut, splitter nakene. Og like naken var jeg. Jeg ble satt ut. Skulle jeg bare fortsette og dusje eller ta på meg handkledet. Jeg valgte det siste til slutt. Det var dør mellom gutte og jentedusjene, så noen av jentene fikk tak i gymlæreren som hadde nøkkel til denne døra. Han kom inn og fikk låst russeguttene inn på guttegarderoben. Jeg var flau og bad jentene i klassen om ikke å fortelle noen om at jeg sto splitter naken da de kom ut. Jeg vet ikke om de fortalte det videre til noen. Det hadde vært rart om de ikke gjorde det, men jeg fikk aldri høre historien fra andre, så jeg tror og håper de ikke fortalte det til noen. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fikk lyst til å blogge en liten story jeg har skrevet.

Jeg har skrevet en del korte historier. De fleste ligger gjemt på hemmelige steder, andre har jeg lagt ut på forum på internett (lukkede hvor man trenger passord for å lese de).

Noen av historiene kommer til meg f.eksempel bare ved å se på folk som pendler med samme tog som meg, andre kommer ut fra andre historier/noveller jeg har lest. Andre igjen kommer fra mine dagdrømmer.

Denne historien kom til meg da jeg leste nøye igjennom teksten på Klovner i Kamp låta Ronnie & Clyde.

Spådommen

I en mørk bakgate ved et kjøpesenter står en Golf. Lysene er slått av.

En litt større securitasbil kommer kjørende inn mot kjøpesenteret. Den ene kvinnen i Golfen letter litt på geværet hun har i hendene og ser på den andre.

-Klar?

Hun får et lite nikk. I det de ser at bankboksen åpnes hopper de ut av bilen og løper fort bort til vekterne. De truer med våpnene. De ser skrekken i øynene til vekterne når de peker med våpnene på dem. Den første kvinnen tar pengesekken som akkurat har blitt fylt. Forsiktig rygger de tilbake til bilen. I full fart hopper de inn. Hjulene spinner og bilen skyter fart. Her er det ikke tid til å kjøre sideveger, så de kjører over gangvegen og ut på hovedvegen. Sjåføren hyler

-juhuu Fy fan det var rått. Adrenalinkick de lux.

Den andre spør:

-Tror du det er lenge til vi har purken etter oss.

-Æ’kke godt å vite slik samfunnet er nå til dags.

-Fan en politibil i mot oss. Max uflaks. Kan ikke ha fått varslet så fort.

Golfen skyter fart i det gasspedalen trykkes lengre ned. Politibilen snur og tar opp jakten. Ferden raser ut av byen. Hun bak rattet er en dyktig sjåfør. Etter å ha rast en stund roper sjåføren:

-Få på deg beltet. Nå skal du få se noe kult.

Brått svinger hun til høyre og inn på en skogsbilveg. Bilen hopper og bakser bortover, de kommer et stykke, men i en bakke må de gi seg, de kommer ikke lengre. Sjåføren kjenner smerter i ryggen. Den andre kvinnen har slått foten skikkelig.

-Vi må videre til fots, sier sjåføren. Hadde håpet at vi skulle kommet oss lengre med bil. Litt lengre frem er det et bekkefar vi kan følge.

Den andre nikker, vel vitende om at de har gått igjennom ruten sammen flere ganger.

Politibetjent Løkken biter tennene i sammen. Fan en pengetransport er ranet. Og det merkelige var at ranerne tok med seg bare penger fra kjøpesenteret. Det var flere hundre tusen i bilen. Og de hadde ikke dekket ansiktet. To kvinner var det. Dette skulle bli en enkel sak. Han får en melding på radioen. En politibil hadde forfulgt noen fartssvin. De kunne ha noe med ranet å gjøre. De hadde rast inn på en sideveg, og nå hadde politibilen fått snudd og kjørte etter ranerene.

Løkken satte på sirene og økte farten sikker på at dette skal bli enkelt.

Kvinnene løper opp bekken. Hun med skadet kne sliter. Sjåføren tar tak i henne og støtter henne. De må videre, de må nå målet.

Løkken kommer fram til bilen til ranerne. Politimannen fra bilen som forfulgte dem kommer mot han i det Løkken går ut av bilen. Ransbyttet er borte. Det er gevær her, men ingen ammunisjon. De må ha tatt med seg den. I det samme kommer en patrulje med en blodhund. De lar den snuse i bilen før de setter til skogs.

Kvinnene kommer til en myr. Hun med skadd kne sliter skikkelig. De kommer seg over myra, men på enden siger de i sammen. Sjåføren ser på sin partner.

-Vi må klare dette. Det er ikke langt igjen nå. Kan du klare det?

-Jeg må, jeg SKAL. Må bare ha en pause først.

-Fan jeg skulle aldri begynt med denne saken. Det finnes andre måte å gjøre det på.

-Ja, men etter den spådommen måtte det bare bli sånn.

De hører hundeglam. Fan, etterfølgerne er på andre sida av myra.

De hjelper hverandre opp, omfavner hverandre og kysser hverandre. Dette skal gå. Ransbyttet ligger igjen på bakken i det de halter seg i veg gjennom skogen og fram til målet: En hengebro over en dyp kløft. De begynner å bevege seg utover. Merkelig, sjåføren som egentlig har en voldsom høydeskrekk synes at høyden ikke gjør noe akkurat nå. De nærmer seg halvvegs når etterfølgerne nærmer seg.

Plutselig lyder ett skudd. Kvinnen med den skadde foten skvetter til, tydelig truffet av et skudd. Det har gått rett gjennom ryggen hennes. Hun glir ut av armene på sjåføren og ned i dypet.

Sjåføren leter i lommen der hun hadde revolveren. Fan den var borte!!  Skitt, den må ha blitt igjen med ransbyttet.

Løkken og etterfølgerne når fram til plassen der kvinnene hadde stoppet. Ransbyttet og et par revolver ligger der. Laget forsetter framover forbi Løkken. Han fortsetter etter. Han får et glimt av de to på hengebroa i det han hører skuddet. Som i en sakte film ser han den ene kvinnen ramle ut i juvet. Helvete, hvem fan var det som skjøt. Han brøler ut trusler i sinne.

Framme ved hengebroen ser han den blodige kvinnen som står igjen. Nå er gode råd dyre.

-Kom rolig hit til meg, prøver han å overtale henne mens hjertet hamre vilt i brystet hans.

Hun står urørelig.

-Du får heller komme hit, hvis du skal ha tak i meg.

Han prøver alt han kan på å få overtalt henne, men hun er ikke til å rikke. Sakte begynner han å gå utover. Prøver å unngå å se ned.

Han kommer fram mot henne. Holder revolveren i den ene hånda og den peker mot henne. Hun står urørlig i samme posisjon. Han er ikke sikker på hva han skal gjøre, og bestemmer seg instinktivt i en brøkdel av et sekund for å ta frem håndjernene.  I det han fører den ledige hånden bakover, hiver hun seg fram som en røyskatt og vrister fra han revolveren. Hun snur den mot tinningen sin og trekker av. Skuddet gjaller, hun detter over kanten og glir ned i juvet.  Løkken klamrer seg fast i broen. Den svinger fram og tilbake. Han er dekket med blod. Forsiktig, forsiktig klarer han å få krabbet tilbake og får fast grunn under føttene. Han blir tatt imot av hjelpsomme kollegaer.

En politioffiser kommer imot han. Kremter litt.

-Vi har funnet ut hvem de var. Mannen til den ene fortalte at han hadde funnet et brev da han kom hjem fra trening fra kona. Alt som sto der var:

Dette er spådommen vi har funnet fra gammelt av som gjør at vi utfordrer skjebnen:

Dere kommer til å gjenfødes og være knyttet til hverandre i kjærlighet. Men dere vil komme igjen som to av samme kjønn. Som to kvinner eller to menn. Dere vil ikke reproduseres og få barn, inntil dere begge blir skutt og drept av et skytevåpen. Da vil dere bli gjenfødt som kvinne og mann og holde sammen for evig.

   Vi kunne ha gjort det på en enklere måte, men vi vil ha litt action før vi forlater verden.

Vi vet at vi hører sammen og vi ønsker å leve sammen for alltid som mann og kvinne i de neste livene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende