av
in torsdag, juni 29th 2006 Lagret under:
barndom,
ferieparadis
Mamma har kjøpt barndomshjemmet sitt, sier pappa til meg på telefonen. Hæ? Sier jeg. Det er ikke mange dagene vi ble enige om at vi bare skulle glemme hele greia. At det ble for dyrt å pusse opp og ordne det. Det var mormors største ønske at vi skulle kjøpe det. Det var enka etter min onkel som eide det. Og p.g.a. diverse familiekonflikter likte ikke mormor at det var hun som eide det. Disse konfliktene vil jeg ikke komme inn på her.
225.000 kr ble det for det, sa pappa. 25.000 kr mer en det som vi ble tilbydd å kjøpe det for i første omgang, som vi ble enige om at huset ikke var verdt. Men nå er det opp og avgjort. Mamma har bestemt seg, og det er jeg glad for. Mormor bor der ennå, hun er 87 år. Så lenge hun lever og bor der, kommer vi ikke til å gjøre store forandringer. Men litt kommer det til å bli. Først må jo søsknene til mamma som har igjen saker der få mulighet til å hente/ordne i de sakene. Rydde og gå igjennom alt som er må til. Så må det som er mest råttent på huset bli fiksa, slik at huset fremdeles holder mot sørvesten.
Jeg husker da jeg var lita, og vi kom til mormor. Det var før de flyttet fjøset. Det hendte vi kom dit i fjøstida, og min bror og søster sprang inn i fjøset til kalvene. Jeg klamret meg fast på armen til pappa. Så lenge jeg har levd, har jeg vært redd for/hatt respekt for dyr. Det var alltid fint å komme til mormor. Det var ved sjøen. Jeg var oppvokst i innlandet, men sjøen har alltid hatt en plass i mitt hjerte. Hos mormor var vi på landet, med lite trafikk og det var stille og fredelig. Vi var ofte på sjøen og fisket, eller vi dro på øyene og badet. Jeg var på min aller første fest der, og jeg opplevde mitt første kyss på det lille stedet. Mange gode minner. Der har jeg vært en gang hver år i hele mitt liv, selv om det bare har vært en helg.
Da jeg dro derfra sist jeg var hos mormor i begynnelsen av mai, var jeg litt deppa. Mormor lever jo ikke evig, og når hun blir borte, hadde vi ikke noe sted å være. Men nå er alt snudd på. Pappa og broren min eier en båt. Den hadde de tenkt å selge i sommer. Men det får de ikke lov til nå. Det er moro å snakke med mine søsken om kjøpet. Før så var de lunken til hele greia. Nå er de begge gira. Og vi har alle tre tenkt på ting som må gjøres, på hvert vårt vis. Jeg tror at dette kommer til å bli et bra prosjekt. Ja det kommer til å bli mye å gjøre, mye å holde styr på, men jeg tror alle gleder seg til å gå løs på oppgavene. De andre i familien min har 7 timer lang kjøretur for å komme seg dit. For meg er det 3 timer. Kommer nok til å dra dit litt oftere framover, ja.
Sånn så det ut der i mai.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
