I går var det en politikontroll på veg hjem fra jobb. De sjekket bilene som kom i mot meg. Enten hadde alle kjørt for fort, eller så stoppet de rett og slett alle. Jeg fikk lyst til å snu og bli stoppet og fortelle politiet at jeg synes de har for få kontroller. Men de kan jo ikke for det, for de får jo ikke middler til det.
Jeg har nå hatt førerkortet i 14 ½ år. Jeg har blitt stoppet to ganger. Første gang var jeg 17 år og øvelseskjørte med mamma. Da ble jeg stoppet i teknisk kontroll. Politiet bare spurte meg om jeg var gammel nok til å øvelseskjøre. Jeg svarte ja. Ikke noen kontroll av min alder. Andre gang var sist høst. Da stoppet de en hel kø. Jaha, hva er dette tenkte jeg, siden køa gikk sakte. Jeg var siste bil, og jeg tenkte at det var nok promillekontroll. Men nei da. Førerkort, takk. Politimannen ble fasinert av etternavnet mitt og spurte om jeg var engelsk. Tror engelskmenn hadde hatt problemer med å uttale etternavnet mitt. Så fikk jeg igjen førerkortet, og god tur videre. Da jeg kjørte ut på vegen igjen, og fremdeles holdt på å akselerere meg opp i fart, kom det biler og råkjørte forbi. Det var mye stygg kjøring. Hadde politiet hatt en ekstra kontroll rett etter, hadde de tatt mange.
Jeg har kjørt forbi en del kontroller og hatt flaks. Rett og slett p.g.a. at køa foran gikk riktig fartsgrense. En gang jeg kjørte nordover over Dovrefjell, kjørte jeg bak to biler, og farten var høy. Rett etter noen kvasse svinger når man nærmer seg Oppdal, kjørte plutselig bilene fartsgrensa. Hadde det vært rettstrekke, hadde jeg kjørt forbi. Heldig vis var det ikke det, for der sto politiet og ”skøyt” med laser.
Jeg er ikke av typen som er lett på gassen, jeg gir på når jeg kan. Spesielt over Dovrefjell gasser jeg på ekstra. Høyere fartsbøter skremmer ikke meg til å kjøre saktere. For hvis det fortsetter med at jeg blir stoppet en gang hvert 15 år, er det jo ingen ting å være redd for. Gi heller penger til oftere kontroll. Det er mer skremmende.