Sikkert ikke mange som husker første gang man snakket med engelskmenn. Av en eller anne grunn så sitter det møtet på minnet, selv om det er over 20 år siden, og selv om det ikke var så spennede. Jeg var 12 så det gjorde nok inntrykk.
Vi var på klassetur til Trondheim. På toget hjem måtte jeg sitte vide siden av klasseforstanderen. Jeg var ikke så velldig glad for det. Midt i mot oss satte det seg et engelsk par. Lærenen begynte å snakke med de. Snakket om ting de hadde opplevd i Trondheim. Og jeg forstod alt de sa. Jeg husker at damen bøyde seg mot meg og spurte om jeg forstod hva som ble sagt. Jeg svart yes. Hun fikk ikke så mye ut av meg annet en et par yes, men jeg synes det var kult at jeg forstod hva det sa.