I går var det et nydelig vær. Egentlig skulle vi ha vært på skogstur på dagen. Men vi var invitert i bursdagsselskap til broren in. Søstra mi var også på besøk. Så da søs og ungene dro halv seks, fant mamma og jeg på at vi skulle gå tur. Det var godt forslag, for etter å ha sittet oppe til halv tre natta før, hadde vi sløvet mesteparten av dagen.
Vi gikk nedover forbi industriområdet. Det skulle bli så gjevt der når de lagde det. Allerede før det var kommet opp noe bygg der, kom det opp gatelys, og de brøyta der på vinteren, lenge før de brøyta i byggefelta. I dag er det knapt at det er noe der borte. Vi gikk så videre bortover, forbi kraftstasjonen og ned på demningen Det var veldig lite vann de slapp igjennom. Bare så vidt at det rente noe. Det var rart å se alle hullene og jettegrytene nedover der.
Vi fortsatte opp på kanten av juvet. Til å begynne med var det furuskog der. Det er ganske åpent. I Gudbrandsdalen er det mye furuskog. Etter hvert går stien nærmere kanten. Den er nok 4-5 meter unna. Svak helling ned. Jeg synes det er fælt. Jeg får vondt i magen når jeg ser hvor kort det er til kanten før det stuper rett ned. Jeg har veldig høydeskrekk.
Litt lengre fem ser det ut til at det er helt tørt nede i elva.
Vi plukker litt tyttebær mens vi går. Mamma klager over at det er så lite bær og bæra er så små. Mens jeg hører på klaginga hennes, husker jeg at det låt aldeles like ens da jeg var ei lita jente. Hun klagde over tyttebærene da også. Vi plukka en stund, og vi endte opp med 1 liter til slutt. Det begynte å skumre og mamma fikk problemer med å se bærene. Sånn er det når man blir eldre og ser dårligere. Så vi fant ut at det var på tide å ha seg hjem. Vi brukte to timer på turen. Tror nok vi hadde brukt bare en time om vi ikke hadde plukket bær. Men det var godt å få frisk luft også.
Her var det slutt på furuskogen.