Jeg var i barnedåp i helga. Det var utdeling av bibler til 5. klassinger samtidig. Det er tre skoler i kommunen og presten tok fram ungene skolevis. Da han tok fram klassen fra den skolen jeg gikk på, sa han at det var et godt kull antallmessig. De var elleve. Oi, vi var 32 i min klasse. Klassen fra den største bygda telte 13 og den minste telte 6-7 stk. Det er rart å se hvordan elevtallet har sunket så drastisk. En periode slo de sammen to alderstrinn på skolen jeg gikk på. Håper den tiden er over nå. 

I klassen til broren min, som er to år eldre, var de noen og tjue. Året over meg var de også 32 stk og to klasser. I klassen under hvor min søster gikk, sank elevantallet til 11. Klassen under der igjen var de over tjue, men året etter der igjen, var de bare ni. Merkelig hvordan elevtallet brått går ned. 

Elevene fra alle tre skolene går på samme ungdomsskole. Vi var totalt 61. 32 fra min skole, 17 fra neste og 11 fra den siste. I tillegg kom en jente flyttende til min hjembygd. Når disse femteklassingene begynner på ungdomsskolen, blir de ca 30. 

Det er trist at elevtallet synker. Men det er vanskelig med jobb i Gudbrandsdalen. Faren min var ukependler og jobbet på anlegg i Oslo. Det er vanlig med ukependlere i dalen. Mamma jobbet etter hvert på butikk. Jeg har venninner som går hjemme som husmødre for de får ikke jobb. Er det ledige stillinger så er det mange søkere på en jobb. Hvor blir det av bygdepolitikken? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende