av
in søndag, november 19th 2006 Lagret under:
bil,
dovrefjell,
fest,
kjøre,
nyttårsaften,
tur,
vær
Jeg sparer alltid en ukes ferie (5 feriedager) til jula. I år er det tre arbeidsdager i romjula. Da tar jeg en feriedag ekstra før jul, og sparer den siste og overfører den til andre januar. Det var en gang jeg ikke gjorde det slik, og jeg fikk en fæl tur hjem etter juleferien. Aller helst skulle jeg ha ventet en dag med å dra og ringt jobben og sagt at jeg fikk problemer med å komme meg hjem p.g.a været, og jobbet inn den dagen siden. Vi hadde jo fleksitid, og første dag etter jul er det sjelden mye å gjøre.
Nyttårsaften var vi en gjeng som møttes hos søstra mi for å feire nyttår. Året før hadde vi vært i et grendahus og festet. Det var fest der dette året også, men vi hadde bestemt at vi ikke skulle dit.
Vi hadde spist god mat, og satt og koste oss med god drikke. Jeg og en annen jente i gjengen, Anne hadde hatt lyst til å være i grendahuset. Min søster sa til meg at det ikke var aktuelt å dra dit, så for å ikke tirre henne, holdt jeg klokelig kjeft. Anne kjente en del av de som var der, og sendte stadig meldinger for å høre hvordan det var der. Så klarte vel jeg å si ett eller annet dumt, og søs kom med en streng kommentar til meg, og sendte meg drepende blikk. Noe som de andre ikke kunne unngå å se. Jeg klappet igjen og holdt kjeft, og stemningen ble ganske trykket.
Etter en del meldinger spurte Anne om vi ikke kunne dra til grendahuset. Søs følte nok den trykka stemningen og ga etter. Til da hadde jeg drukket en flaske vin. Vi ryddet i full fart og bestilte maxitaxi.
Da vi annkom grendahuset var det full fest. Og jeg danset og hadde det arti. Det var en vedovn de fyret i. Inne var det sikkert 30 varmegrader. Ute var det 20 minus. Vi måtte ut og kjøle oss ned med gjevne mellomrom. Ja jeg vart skikkelig forkjølet etterpå. I løpet av kvelden drakk jeg en flaske vin til. Jeg bruker å klare meg lenge med en flaske. Utpå natta dro vi ned til søstra mi for å sove.
Rundt klokka ni kom søstra mi og vekte meg. Det hadde vært totalt væromslag i løpet av natta, og nå snødde det skikkelig og det blåste. Pappa hadde ringt søstra mi og sagt at hun måtte vekke meg, for jeg måtte komme meg over Dovrefjell for været ble bare verre og verre. Men jeg er jo ikke kjørbar, sa jeg til søstra mi. Men pappa var på veg for å hente meg.
Rundt tolv hadde jeg pakket og var så klar for turen som jeg kunne bli. Oppover Gudbrandsdalen gikk det greit. På Dombås så jeg brøytestikkene dirre vanvittig i vinden. Like vel var det bare å ta fatt på vegen opp mot Dovrefjell. På turen over gikk det sakte. Var jeg heldig hadde jeg sikt så jeg kunne kjøre i 60, men det gikk stor sett saktere. Når jeg møtte biler, fauk det sånn at jeg hadde ingen sikt, og måtte bare krysse fingrene for at jeg fremdeles var på vegen. Fra Oppdal gikk det greit. Da jeg kom til Klettkrysset, og tok av inn mot byen, fikk jeg vindkulene i siden på bilen for første gang på turen. Det kjentes godt, ja. Jeg var glad for at jeg nesten var framme. Det var en slitsom tur. Da jeg kom hjem fikk jeg vite at Dovrefjell hadde blitt stengt på kvelden.
Så etter det tar jeg en dag fri på nyåret, om ikke 2. januar er på en lørdag eller søndag. Det er jo ingen garanti for at 2. januar ikke får like dårlig vær. Men da er jeg tross alt helt sikkert blitt kjørbar igjen, og jeg har fått den søvnen jeg trenger for en sånn strabasiøs tur.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende