Direktøren på min forrige arbeidplass maste stadig om at kunder av oss kalte oss for arrogante. Vi var lite imøtekommende. Jeg kjente meg ikke igjen i det han sa den gang. Jeg ble oppsagt og fikk meg en ny jobb. For en stund siden hadde jeg en opplevelse med en som jeg så på som god kollega som også hadde fått ny arbeidsgiver. Hos min nye arbeidgiver gjør vi jobber for eksterne kunder. En under min tidligere kollega hadde en jobb vi skulle gjøre. Ut i fra de opplysningene vi fikk skulle vi komme med et tidstimat for jobben. Det gjorde vi. Men da vi fikk jobben i hendene, viste den seg mye mer omfattende enn det vi hadde fått forespeilet. Vi sa derfra i fra til han som skulle ha jobben gjort. Han sa det var greit, for jobben måtte bli gjort. Men da vi skulle fakturere jobben, kom min tidligere kollega til oss og sa at det ikke ble aktuelt å betale for hele jobben. Han mente at vårt første tilbud var det som var gjeldende. Vi ble enige om å møtes på halv-vegen til slutt. Skikkelig arrogant av han. Andre kunder aksepterer at hvis de ikke har gitt oss fullstendig underlag for tilbud, så kan prisen og tidsestimatet øke.
Etter den episoden har jeg mange ganger tenkt for meg selv: Var jeg like arrogant? Jeg er ikke helt sikker selv. Jeg håper virkelig jeg ikke var det.